Feiertjenesten ved Ofoten Brann IKS

Feiertjenesten er en del av Ofoten Brann IKS sin brannordning. Dette er en lovpålagt tjeneste jfr §9 lov om brannvern m.v. av 11. juni 1993. Tjenesten er en del av brannvesenets forebyggende avdeling.

Ofoten Brann IKS skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år.

(Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7-3, første ledd.)

Forskriftens hovedprinsipp er at det skal feies så ofte som nødvendig for å hindre at brann eller andre skader oppstår. I utgangspunktet skal det enkelte fyringsanlegg vurderes med hensyn til hvor hyppig det er behov for å feie. Det er feieren sitt faglige skjønn som avgjør om det skal feies utover minstekravet.

Feie- og tilsynsgebyr

Feie- og tilsynsgebyret dekker driften av feiervesenet og bygger på selvkostprinsippet. Gebyret dekker minimum en feiing og ett tilsyn på 4 år.

Feie- og tilsynsgebyret fastsettes av den enkelt kommune.

Hvorfor feide man oftere før?

I 1998 ble behovfeiing innført. Som følge av at brannstatistikken i 90 årene økte, og at det viste seg at branner i tilknytning til piper og ildsted skyldes feil montering og eller bruk, endret tjenesten seg til også å omfatte tilsyn med fyringsanlegg. Det ble antatt at det var bedre brannforebygging å vri ressurser over fra tradisjonell feiing til å drive tilsyn.

Hvorfor feier vi?

En skorstein med mye sot vil slippe ut mer CO2, samt at den vil trekke dårligere. En millimeter sot i kjelen vil i tillegg øke fyringsutgiftene med 5% da sot isolerer. Regelmessig feiing av både skorstein og ildsted vil derfor både være mer økonomisk, fungere bedre og være mindre helseskadelig.

Forhindrer feiing pipebranner?

Pipebrann oppstår av beksot. Uheldig fyringsmønster og/eller dårlig isolerte skorsteiner kan gi dannelse av beksot. Denne type sot kan vanskelig fjernes med ordinær feiing og en må foreta fresing av skorsteinen. Det er derfor viktig at feieren får avdekket om det forekommer beksot i skorsteinen, når han eller hun kommer på sin runde.

Fresing av skorsteiner:

Dersom det er mye beksot i skorsteinen, kan ikke dette fjernes ved vanlig feiing. Ofoten Brann IKS anbefaler fresing av skorsteinen i slike tilfeller. Ved fresing brukes et spesiallaget feierredskap som gjør at den harde soten i skorsteinen løsner.  Under fresing vil det oppstå noe mer trykk i skorsteinen enn ved ordinær feiing. Stenging av spjeld og luker er dermed ekstra viktig under en freseprosess. For å gjennomføre fresing trenger vi tilgang til strømuttak.

Beksot er et resultat av ufullstendig forbrenning og kan føre til kraftig pipebrann. Dersom det blir avdekket store mengder beksot i skorsteinen vil Ofoten Brann IKS kreve at det blir utført tiltak. Alternativt kan det være aktuelt å ilegge eier et fyringsforbud.Takstige

Eier av bygninger hvor feiing av røykkanal foretas fra tak, skal eier sørge for at feieren har tilfredsstillende atkomst opp til taket.(Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn §2-6, andre ledd) Alle tak med helling skal ha takstige uansett taktype. I enkelte tilfeller kan det også kreves takbro, plattform eller sklisikring for adkomststigen. Dette er for at feier og brannmannskaper skal ha en sikker tilgang ved feiing, tilsyn og pipebrann. Dette skal også sikre at taktekkingen ikke skal få skader. Alle takstiger, plattformer og takbroer skal være typegodkjente.

Mer informasjon:

Se: http://lovdata.no Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. eller http://bks.byggforsk.no/Byggdetaljblad nr. 525.933

Skorstein

Oppføring av skorstein er et søknadspliktig tiltak i henhold til Plan og bygningsloven § 93 e.

Som følge av dette er det krav til ansvarlige foretak for oppmuring (UTF) og for kontroll (KUT). En selvbygger kan sette opp sin egen skorstein men da må det søkes om personlig godkjenning. Personlig godkjenning kan du få dersom du kan dokumentere kompetanse på området. Det vil som oftest bli stilt krav om uavhengig kontroll (KUT) i slike tilfeller.

Rehabilitering av skorstein er søknadspliktig til Plan og bygningsetaten. Utskifting eller reparasjon av den delen av skorsteinen som er over tak, regnes som vedlikehold, og behøver ikke søknad eller melding. Les mer om skader på skorsteiner. Årsaker og utbedring her: Byggdetaljblad nr. 752.410

Høyde over tak: Skorstein bør føres minst 80 cm over takets høyeste punkt, alternativt horisontal avstand til takflaten på minst 3 meter.

Tilsyn

Ofoten Brann IKS skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hver fjerde år.

(Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7-3, andre ledd.)

Akkurat som med feiing skal det gjennomføres tilsyn etter behov, men med minimum hvert fjerde år.

Hva innebærer et tilsyn?

Kommunen skal sørge for at brannvesenet gjennomfører motivasjons- og informasjonstiltak om faren for, og ved brann, om forebyggende brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann.

(Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 5-3)

• Føre tilsyn med røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier iht. forskrift.
• Føre tilsyn med at ildsted og skorstein er intakt og virker som forutsatt, slik at det ikke forårsaker brann eller annen skade (det som er synbart).
• Føre tilsyn med adkomsten for feiing er tilfredsstillende.
• Gi god informasjon og veiledning på spørsmål om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i hjemmet.
• Ved tilsynet vil det bli skrevet en tilsynsrapport som blir lagret elektronisk.

Ildsted

Eier skal melde fra til Ofoten Brann IKS når det har vært installert nytt ildsted eller foretatt andre vesentlige endringer ved fyringsanlegget. (Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-4, tredje ledd)

Dersom man skal montere nytt ildsted trenger man ikke søke om dette, men man har altså meldeplikt til kommunen.

Selve monteringen kan man gjøre selv (vi anbefaler at det benyttes murer/fagmann).

Arbeidet skal godkjennes av kvalifisert personell i form av murer / ildstedsmontør.

Dokumentasjon/veiledning

Etter 1 juli 1997 heter det seg at alle ildsteder skal være typegodkjente. Det vil si at de skal være godkjent for Norge og at ildstedet skal settes opp iht. monteringsveiledningen. Godkjente vedfyrte ildsteder kan du finne liste på her: http://www.nbl.sintef.no.

Miljøtiltak/støtte

Husk at man i dag kan få støtte fra ENØK ved å bytte til ett rentbrennende ildsted. Kontakt ENØK på tlf. 22 92 14 00 for mer info.

Det stilles i dag krav til utslipp på lukkede ildsteder. Disse kravene for utslipp av partikler skal ikke overstige verdier gitt i Norsk standard. Unntatt for denne regelen er bevaringsverdige ildsteder produsert før 1940. 

FYR RIKTIG 

Tenk på de tre T`er når du fyrer

Temperatur: For å få overtenning i ildrommet må temperaturen være høy nok. Vi snakker her om det vi kaller ildstedets driftstemperatur. Fuktig ved eller for store kubber medfører at ildstedet ikke kommer opp i riktig driftstemperatur. Man vil da få uforbrente gasser, også kalt ufullstendig forbrenning som gir mye røyk. 

Tid:Røykgassene som blir produsert må få nok tid i ildrommet til å få overtenning. Mye av ulempen ved tradisjonelle ildsteder er at de ikke har hvelv slik at røykgassen forvinner rett ut i skorsteinen uten at gassene er fullstendig forbrent.

Turbulens:Forbrenning trenger oksygen, altså det vi i fyringssammenheng kaller trekk. For å få en fullstendig forbrenning må man ha riktig trekk. Riktig trekk vil variere fra sted til sted, men vanligvis ligger dette på 15 Pa (magedrag 300 Pa). Husk at de aller fleste boliger i dag er underventilerte, slik at rommet ildstedet står i ikke får nok luft.

Fyr med tørr ved

Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i skorstein, og minimal forurensning. Vanligvis innholder friskt trevirke ca. 60 % vann. Dersom vanninnholdet reduseres til 20 %, som er normalt for tørr ved, blir utbyttet 2,5 ganger større. Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.

Fyr med god trekk

Det trengs mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppige ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen. Med små ilegg unngår man en kraftig fyring som kan føre til skade på ovn og skorstein.

Unngå rundfyring

Det blir dårlig forbrenning når vi fyrer med ovnen full av ved og med minimal trekk. På denne måten dannes det beksot i skorsteinen som kan ta fyr. Det kan oppstå forpuffninger som kan gi store sotskader i boligen.

Husk gnistfanger i peisen. Gnister og glør kan lage svimerker i gulvtepper og møbler og samtidig føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langt mindre gnistutvikling.

Sotbrann

Hvordan oppstår sotbrann?

Skulle sotbrann oppstå, må du straks stenge igjen alle ovnsventiler og luker som fører til pipa. Vær spesielt oppmerksom på peisspjeld. Hold et godt øye med kjeller og loft og vær oppmerksom på eventuell røykutvikling ved etasjeskillene og steder der treverket kommer inntil skorsteinen. Slokking av en sotbrann overlates til brannvesenet. Etter en sotbrann må skorsteinen kontrolleres av en feier .

Fase 1; Bekdannelse

Bek er et resultat av ufullstendig forbrenning og røykgassene vil dermed inneholde sot -partikler som fester seg på innsiden av pipen. Når uforbrent røykgass nedkjøles kan det dannes beksot. Dette kan skje dersom du:

• Fyrer med for våt ved (temperatur)                 
• For store kubber (temperatur)
• Feil trekk (turbulens)
• Nedkjøling av røykgassene (tid)

Fase 2; Antennelse (brann)

Antenning skjer stort sett under opptenning, på grunn av:

• Store innlegg
• Feil brensel
• Papir, papp
• Tennvæske

Aske skal alltid tømmes i ubrennbar beholder, helst lukket eller i god avstand fra husveggen. Dersom asken tas ut i plastpose og legges på terrassen ellet annet brennbart materiale kan den forårsake brann. Støvsug aldri ildstedet, asken kan inneholde glør i flere dager.

Fyr riktig - unngå brann!

• Fyr med tørr ved
• Fyr med riktig trekk
• Ha gode fyringsvaner – hyppige ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen(unngår skade på ovn og pipe)
• Hvis sotbrann – steng igjen alle ovnsventiler og peisspjeld, hold øye med hele pipa, ring brannvesenet.
• Etter sotbrann skal pipa kontrolleres av feier, det er eiers ansvar å avtale dette
• Husk gnistfanger i peisen

Trekkforhold

Trekken skapes ved at varm luft er lettere enn kald luft. Så lenge luften inne i skorsteinen er varmere enn luften utendørs, vil det være trekk i den.

Trekk

Skorsteinens viktigste oppgave er å generere et sug som drar luft gjennom ildstedet og frakter røykgassene til et sikkert område, normalt over tak. Dette ”suget” kalles trekk. Trekken skapes ved at varm luft er lettere enn kald luft. Så lenge luften inne i skorsteinen er varmere enn luften utendørs, vil det være trekk i den. Er temperaturen lavere inne i skorsteinen vil luften kunne gå motsatt vei, såkalt nedslag. Dette kan skje ved store og raske temperatursvingninger i uteluften. Nedslag kan også skyldes spesielle vindforhold eller undertrykk i rommet ildstedet står i, og vil kunne forårsake røykutslag.
  
Røykutslag

Vi kaller det røykutslag når røyken kommer ut av ildstedet mens døren er åpen. Vanligvis vil det følge med litt røyk hvis man åpner ildstedsdøren raskt, men det skal ikke fortsette å komme røyk ut i rommet hvis ildstedet er konstruert for å kunne fyres som åpen peis.
Røykutslag kan skyldes nedslag i skorsteinen eller undertrykk i rommet ildstedet står i (som beskrevet i avsnittet om 'Trekk'), men kan også skyldes feil ved skorstein eller skorsteinstilknytning (røykrør, innmuringstuss). For små tverrsnitt vil ikke klare å transportere nok luft/røykgass, selv om trekken er god!
  
Ventilasjon

Når det brenner i ovnen, går det naturlig nok røyk og luft ut gjennom skorsteinen. Samme mengde luft som forsvinner ut må komme inn i rommet igjen. Ved å åpne lufteventiler i vegger og ved vinduer bør det komme nok luft inn til ildstedet. En egen uteluft-kanal til ildstedet kan likevel anbefales for å unngå å få kalde luftstrømmer langs gulvet. Uteluft-kanaler har gjerne et spjeld som stenges når ildstedet ikke er i bruk. Husk å åpne spjeldet når du skal tenne opp!
Hus med balansert ventilasjon bør alltid ha egen uteluft-kanal til ildstedet for å unngå forstyrrelser i ventilasjonssystemet.
Har du kjøkkenventilator eller andre avtrekksvifter (f.eks. sentralstøvsuger) i bruk samtidig som du fyrer i ovnen, blir det lett røyklukt i huset. Setter du et vindu eller en dør på gløtt mens disse brukes bør røyklukten kunne unngås.

Kondens

Kondensering i skorsteinen kan føre til forvitring av både teglstein og mørtel. Fyres det med svovelholdig brensel, kull eller olje blir kondensvannet surt. Kondensvannet tærer på mørtelen i skorsteiner av tegl, og kan gjøre den utett. Det er derfor viktig at man kontrollerer at skorsteinen er egnet og dimensjonert for det ildstedet som installeres.

Har du montert røykvarsler på hytta og i båten? Husk at det kan begynne å brenne her også.

1. desember er røykvarslerdagen. På denne dagen bør man gjøre det til en rutine å bytte batteri. I tillegg bør man teste batteriet hver måned.

• Alle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler. Denne skal være plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket
• Det er eiers ansvar å anskaffe røykvarslere, mens kontroll og batteriskift er brukers ansvar
• Kontroll bør utføres hver måned. Batteri skal skiftes ut hvert år.
• Det kan kreves at flere røykvarslere blir montert i boligen. Dette gjelder dersom røykvarsleren ikke høres godt nok i alle soverom (minst 60 dB) med lukkede dører. Det bør monteres minimum en røykvarsler i hver etasje av boligen, men brannvesenet anbefaler å montere røykvarslere i alle rom hvor det er aktivitet, som stue, soverom, gang og kjøkken. Røykvarslerne bør seriekobles slik at når en varsler utløses, vil alle varslerne begynne å pipe.
• Alle boliger skal ha manuelt slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom. Det beste slokkemiddelet er vann, husbrannslange anbefales! Vann er rent og effektivt, og det finnes i ubegrensede mengder. Over 90 prosent av boligene har pulverapparater. Med jevne mellomrom bør apparatet snus opp ned for å fordele pulveret jevnt. Dette er et meget effektivt slokkemiddel, men vær klar over at rengjøringskostnadene er betydelig større enn ved bruk av vann og at etter 18 sekunders effektiv slokking er apparatet tomt. Et annet effektivt slokkemiddel er skum. Det gir minimale følgeskader, men har også begrenset mengde skum i apparatet.

 http://www.visbrosjyre.no/ofotenbrann/WebView/